Tidligere brigadesjef, oberst og PDG
i D-2310 Arne Pran er død, 84 år gammel. Han var chartermedlem i
Groruddalen Rotary Klubb som ble stiftet 4. mai 1981. I 34 år var han en
rotarianer som levde opp til Rotarys motto " Service above self",
bl.a. ved å gagne andre i privatliv, yrke og samfunn. Han opplevde seg selv som
en privilegert person som ønsket å gi tilbake til samfunnet. Han var en ekte
rotarianer som praktiserte 100% "Doing good in the World". Han
hadde en urokkelig tro på at han kunne hjelpe medmennesker som av forskjellige
årsaker falt litt utenfor. De gav han navnet "Gatas oberst".
Da vår klubb engasjerte seg i Riga og
prosjektet "Hand in Hand", dagsenter for vanskeligstilte barn, brukte
han sitt nettverk fra yrkeslivet til å skaffe midler som sikret klubbens støtte
til senteret gjennom 20 år. For sitt sosiale-samfunnsengasjement ble han
tildelt Rotarys høyeste utmerkelse "Service above self", og
Hans Majestet Kong Harald V utnevnte han til ridder av 1 klasse av den
kongelige St. Olavs orden. Han var også tildelt Paul Harris med flere safirer.
Arne Pran levde opp til Rotarys
formål "Å stille høye etiske krav i vårt yrkesliv, vise respekt for alt
nyttig arbeide og bruke hver enkelt rotarianers yrke som mulighet for å gagne
samfunnet".
Hans betydelige yrkesbakgrunn og
erfaringer fra store lederposisjoner i Forsvaret og
næringslivet delte han raust innen
Rotarys yrkesnettverk. Han holdt mange foredrag i klubber og på konferanser om
ledelse og etikk. Han var ikke nådig mot ledere som ikke tok ansvar eller som
ikke var ærlige i sine motiver. Han la vekt på at god ledelse er som en skammel;
den må ha tre bein for å stå støtt: "Vær ærlig, forutsigbar og
motiverende!"
I Rotary blir vi alle konfrontert
med 4 spørsmålsprøven: "1. Er det sant? 2. Er det rettferdig overfor alle
det angår? 3. Vil det skape forståelse og bedre vennskap? 4. Vil det være det
beste for alle det angår?"
Arne Pran minnet oss i klubben om
hvilke forpliktelser vi har hver enkelt som medlem når han mante oss til
ytterligere engasjement for mennesker med behov for vår støtte.
For meg personlig ble han en nær
venn, læremester og mentor da jeg var guvernør i 2014-2015 i Distrikt 2310 og
senere ved alle våre møter i eller utenfor klubben. Det faste håndtrykket,
glimtet i øyet, både hjelpsom og krevende. Han var svært kunnskapsrik, en
kunnskap han delte raust.
Det blir et stort tomrom etter Arne
Pran i Groruddalen Rotary Klubb. Det er et hedersmenneske med stort hjerte, en
person av helstøpt ved som har forlatt oss.
Vi sender våre varme tanker til hans
hustru Brita som han var så stolt av og til hans familie.
Vi takker Arne for hva han har
betydd for Rotary og for alle oss som fikk oppleve hans høye etiske standard.
for Groruddalen Rotary Klubb
Bjørg Månum Andersson
PDG 2014-2015
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi fikk fin presse av Akers Avis Groruddalen etter InterCity-møtet vi arrangerte på Thon Hotel Linne den 24. oktober for klubbene i Distrikt 2310 - region 2.
Skrevet av:Rolf E. Wulff
Publisert: 19.11.2019
Fortsetter
kampen mot polio.
Ambassadør Khan er takknemlig for Rotarys innsats.
Bekjempelse av polio er fremdeles den store kampsaken for Rotaryklubber verden over. Det var også hovedtema da Groruddalen Rotary Klubb inviterte til Intercity-møte på Thon Hotel Linne.
Et av tre land hvor polio fremdeles finnes er Pakistan. Det var bakgrunnen for at Pakistans ambassadør til Norge, Zaheer Pervaiz Khan, var invitert til møte for å fortelle om kampen mot polio i hans hjemland.
- Den pakistanske regjeringen er selvfølgelig klar over den situasjonen, og har gjort og gjør alt den kan for å gjøre Pakistan til et poliofritt land. Siden starten på Pakistans polioutslettelsesprogram i 1994, har det vært en kolossal nedgang i antall poliotilfeller. På det tidspunktet var det rundt 20.000 årlige tilfeller av polio. I fjor ble det registrert kun åtte tilfeller, slo ambassadøren fast.
- Men så lenge viruset fortsetter å sirkulere i Pakistan, er ingen barn komplett sikret fra å bli smittet. Derfor er det alle pakistaneres ansvar å sørge for at alle barn under fem år blir vaksinert mot den dødelige sykdommen. Det skjer blant annet gjennom kontinuerlige dør-til-dør-aksjoner.
- Dette er aksjoner som følges opp av regjeringen. Det er et
omfattende og dedikert opplegg med stor medisinsk ekspertise på området som
jobber i tett samarbeid med statsministeren. Og den hjelpen og støtten vi får
fra Rotary Internasjonalt er selvsagt av enorm betydning, påpeker ambassadør
Khan.
- Rotary har tatt mange initiativ i Pakistan for å utrydde
polio. I tillegg støtter de også arbeidet med å gjennomføre bedre rutiner for å
bedre vaksinearbeid generelt. Rotarianere i Pakistan har arrangert en
prisseremoni i Punjab for å hedre de beste poliohelsearbeiderne. De har også
etablert en komité av religiøse ledere og arrangert møter for å diskutere
religionsbaserte bekymringer i forhold til vaksine. Det er med stor ydmykhet
jeg vil takke for det fantastiske arbeidet Rotary utfører og den hjelpen de
bidrar med i Pakistan.
Arne Furulund, som sitter i sentralstyret for Landsforeningen for Polioskadde (LFPS), kom inn på et tema som ikke har vært så mye fremme i lyset - nemlig postpolio syndrom/senskader etter polio - som han selv lever med. Postpolio syndrom (PPS) er karakterisert av ny muskelsvakhet, smerte, tretthet og praktisk funksjonstap som utvikler seg minimum rundt 15 år etter sykdom med akutt polio, og slår vanligvis ut for fullt rundt 30 år etter den akutte poliosykdommen.
- En postpolio pasient, slik som meg selv, har en tidligere
sykehistorie med polio. Jeg ble rammet av polio tre år gammel. Jeg ble
forholdsvis frisk og kunne leve forholdsvis normalt opp gjennom årene, men med
en del anatomiske og funksjonelle skader etter den opprinnelige sykdommen.
- Det tok forholdsvis lang tid før jeg ble rammet av
postpolio. Det skjedde ut av det blå da jeg var 47 år gammel. Resultatet var at
jeg havnet i rullestol, og kunne ikke lenger gå lange turer i skog og mark som
jeg jevnlig hadde gjort. Etter 20 år med behandling kan jeg nå bevege meg med
stokk, forteller Furulund.
LFPS har 15 fylkeslag som jobber aktivt for sine medlemmer.
- Det er meget viktig å kunne møtes og treffe likesinnede. Det er enklere å snakke med hverandre. Vi snakker naturlig nok av egen erfaring. Vi arrangerer fagdager med ulike temaer og aktiviteter og har bred internasjonal kontakt. Det har blitt forsket mye på området, og kunnskapen derfra har vi fått stor bruk for, slo Furulund fast.
Han kunne også fortelle at landsforeningen og fylkeslag
arrangerer helsereiser og har et eget fagråd med legespesialist innen
nevrologi, lungelege, ergoterapeut og psykolog.
- Det gir oss muligheter for å gi råd til de som henvender seg til oss. Vi har også eget respirasjons-/respiratorutvalg. Det er flere av oss som får pusteproblemer om natten. I tillegg har vi startet et eget utvalg for pasienter med innvandrerbakgrunn. Vi jobber også mot den eldre generasjonen. Blant dem finner vi mange som er vokst opp med at man ikke skal være til byrde og be om hjelp, påpeker Furulund.
Det er rundt 10.000 i Norge med postpolio-syndrom. Furulund kom også med en oppfordring om at vi alle bør revaksinere oss hvert tiende år.
Bjørg Månum Andersson holdt en appell hvor hun satte et historisk blikk på polio - og ikke minst Jonas Edward Sak som oppdaget og utviklet en av de aller første suksessfulle poliovaksinene.
- På 1950-tallet var det rundt 4000 smittede og rundt 500 som døde av polio i Norge. Det ble innført overvåkning av poliosmitte og vaksine mot polio ble tatt i bruk i 1956, slo hun fast.
Man startet med de aller mest utsatte, nemlig barn i de første tre klassene i folkeskolen. Da mer vaksine ble tilgjengelig i 1957, kunne også småbarn og større barn tilbys vaksine, etter hvert også ungdom og unge voksne. Til sist gikk tilbudet til alle under 40 år. Tilbudet til småbarn gikk over i det som er blitt det faste barnevaksinasjonsprogrammet.
- Helsemyndighetenes innsats i Norge har vært svært viktig. Norge har for øvrig forpliktet seg til å utrydde polio og det har ikke minst blitt Rotary sin store kampsak. Det er rundt 2,2 milliarder barn som har blitt vaksinert. Fra meget høye tall kan man slå fast at polio er 99 prosent utryddet. Men Rotary gir seg ikke. Det er nå utarbeidet en ny fem-årig strategi for å få has på den siste prosenten og endelig en slutt på polio, sier Månum Andersson.
På det vel besøkte møtet fikk de tilstedeværende også et interessant innblikk i hvordan Oslosenteret jobber, av Executive director Finn Jarle Rode. Det er en stiftelse grunnlagt av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik i 2006, der personer med erfaring og kompetanse i internasjonale spørsmål kan samarbeide for fred og menneskerettigheter.
- Sentrets arbeid har fra starten vært knyttet særlig til tre hovedområder: menneskerettigheter, demokratiutvikling og interreligiøs og interkulturell dialog. En viktig del av virksomheten er å få tidligere landsoverhoder til å komme sammen for å diskutere internasjonale problemer og prøve å jobbe fram løsninger - ikke minst for land hvor menneskerettigheter har dårlige kår. Vi håper å kunne få fram forståelse for å «starte» demokratiske prosesser. Men det er ikke alltid lett, sier Rode.
- Det er mange statsoverhoder som holder fast ved makten. Selv de som man har hatt tro på i begynnelsen, har noen ganger vist seg å tviholde på den, og glemmer helt sine demokratiske lovnader. For eksempel lovet president Uhuru Kenyatta i Kenya å kjempe mot korrupsjon da han fikk makten, men dessverre har det motsatte vist seg. Heldigvis finnes det unntak og jeg kan nevne blant annet land som Rwanda og Burundi som har hatt gode fremganger.
Det kan se håpløst ut at lille Oslosenteret skal få til noe.
- Men Bondevik sitter på et enormt unikt nettverk. Han får tilgang til de fleste statsoverhoder og da har vi allerede kommet langt på vei. Da kan vi snakke direkte til hovedkilden om viktigheten og forståelse for at samarbeid er nødvendig for å få til et demokrati. I mange land er det liten forståelse og kunnskap for hvordan man skal takle både det å sitte med makten og å være i opposisjon. Men vi er optimister og har kommet langt på vei i flere land. Vi jobber også mye med viktigheten av å få med flere kvinner i styre og stell, sier Rode.
_________________________________________________________________________________________________________
Dette er hva Aker Avis Groruddalen skrev om jazz-konserten med Magnolia Jazzband i Stovner kirke 7. mai d.å.:
- Dette er bare strålende. Vi er en vennegjeng her i kveld
som setter stor pris på jazz, og bedre enn dette kan det knapt bli, smiler
Torbjørn Holsen, tidligere lærer ved Hasle skole og nå pensjonert knivmaker, tilknyttet
Groruddalen Treskjærelag.
Han tar personlig kontakt med president i Groruddalen Rotary
Klubb, Terje R. Andersson, og takker for at de nok en gang har invitert et av
landets mest kjente jazzband til Stovner kirke.
Fjerde gang
- Det er hyggelig å få slike tilbakemeldinger og se at
publikum koser seg, konstaterer Andersson, som er president for perioden
2018/2019.
Før konserten benyttet han anledningen å fortelle litt om
Rotary generelt og egen klubb spesielt, med bakgrunn i det humanitære arbeidet
som Rotary er kjent for.
- Denne konsertens overskudd skal fordeles mellom «Hand in
Hand» i Riga og Frelsesarmeens gatefotball for rusavhengige. Samtidig er vi med
på å skape en hyggelig kveld for lokalbefolkningen. Vi føler også at vi bidrar til
å sette Groruddalen på kartet. Og så er det så viktig å bruke kirkene våre og
vise den store bredden av aktiviteter som foregår innenfor deres vegger,
understreker Andersson.
Foran alteret
Magnolia Jazzband trenger vi knapt å presentere. De er
ganske enkelt et av landets beste jazzband og regnes som det mest «rotekte» som
spiller den genuint innfødte New Orleans Revival Jazz, som har blues og salmer/
gospel som utgangspunkt. Det var nettopp sistnevnte genre som ble presentert i
den første delen av konserten hvor det spilles opp foran alteret i kirkerommet.
Eksempler som «Do you know my
Jesus» og «What a friend we have in Jesus” – i umiskjennelige jazzversjoner.
Andre del av konserten – etter kaffe og vafler, kaker og annet godt – fant sted i kirkestuen, hvor det var gla´jazzen som ble sluppet løs for fullt. De er svært sjelden, ja kanskje aldri, at man får to unike jazz-opplevelser på en og samme kveld.